Edit: Noen har problemer med å se videoen på noen mobiltyper. Prøv direkte link til youtube
I nær alle norske organisasjoner er de ansatte en av virksomhetens viktigste ressurser og mest verdifulle ”eiendeler”. Det er de ansattes motivasjon, kompetanse og innsats som er den viktigste faktoren for organisasjoners leveranser og resultater. Dette er tilfellet i offentlig forvaltning, i alle typer kompetanseorganisasjoner, i servicenæringer og til dels også i produksjonsbedrifter. Det er derfor et lite paradoks at relativt få virksomheter prioriterer å gi medarbeidere noen av de viktigste verktøyene som bidrar til fremtidens resultater. Du sitter nemlig på nøkkelen til suksess allerede. Setter du pris på dine medarbeidere?
At de ansatte er en viktig ressurs er kanskje en litt oppbrukt setning, men det gjør den ikke mindre riktig og mindre viktig av den grunn. Det viktige oppfølgingsspørsmålet er hva som kan gjøres basert på denne erkjennelsen for å sikre høy produktivitet. Mange rapporter, analyser og undersøkelser konkluderer med at utnyttelsen av virksomhetens samlede kompetanse og informasjon er et av de viktigere suksesskriterier. McKinsey sier i sin rapport fra 2012 at hele vestens velstandsnivå avhenger av hvor gode vi er på dette. EUs forskningsenhet JRC konkluderer med at virksomheter som er gode på utnyttelse av intern kunnskap og kompetanse i snitt har 14 prosent høyere omsetning enn organisasjoner som ikke er det. Mange andre rapporter støtter opp om samme konklusjon. Så hva gjør norske virksomheter?
Mitt inntrykk er at mange gjør noe, men langt fra nok sett i lys av områdets viktighet. Jeg tror det har å gjøre med at informasjon oppleves som et ”mykt” område hvor det kan være utfordrende å peke på konkrete gevinster og verdier på kort sikt. Og mange har nok også implementert løsninger innenfor området som ikke er gode nok, som derfor ikke leverer verdi, og som reduserer lysten til å investere mer.
Visjonære, fremoverlente selskaper som adresserer forbedringsområdet knyttet til informasjon opplever vi har tre utviklingsfaser:
- Den første fasen går ofte på å tilgjengeliggjøre informasjonen. I denne fasen ser vi typisk initiativer knyttet til intranett, portaler, prosjektverktøy, strukturering og ”samhandling” Et flertall har hatt noe aktivitet i denne første fasen.
- Den andre fasen er knyttet til å finne og å gjenbruke informasjonen. I denne fasen er initiativene knyttet til interne virksomhetssøk og ulike metadata-prosjekter. Vår opplevelse er at få norske virksomheter har hatt vesentlige initiativer i denne fasen.
- Den tredje fasen er knyttet til proaktiv leveranse av riktig informasjon til de som trenger det i gitte arbeidssituasjoner og arbeidsprosesser. Initiativer i denne fasen er knyttet til søkedrevne applikasjoner, big data og robot-teknologi. De færreste har, på en nevneverdig skala, gjort annet enn å orientere seg om dette.
Det handler om å ta sine medarbeidere på alvor og å vise de respekt. Om å vise respekt for tiden deres og deres behov for livsbalanse. Om å vise respekt for ærgjerrigheten og deres ønske om å gjøre en god jobb. Og i disse tider også om å vise respekt for å ta vare på kompetansen deres på en god måte når de slutter. Virkningen av å adressere området vil være økt motivasjon, økt produktivitet, høyere medarbeidertilfredshet og bedre resultater.
